Jeg synes folk mener så mye sært.
Noen vil kanskje si at jeg ikke akkurat er den rette til å si det, men jeg synes nå det. Sue me.
Og mange av disse tingene som folk mener er liksom vedtatte sannheter som vi skal være enige i.
Well guess what- jeg er ikke enig.
Det er så bra at folk er forskjellige.
Hvorfor det? Jeg føler iblant at en del mennesker er på jorden med det å irritere meg som sitt eneste mål.
Jeg synes det hadde vært en stor befrielse hvis alle hadde vært mer som meg, det hadde vært mindre å irritere seg over, mindre krangling og drama (jeg HATER konfrontasjoner), og mye bedre smak. Vi hadde alle vunnet på det.
Så nei, jeg synes ikke at mangfold nødvendigvis er så bra. Vi er alle så opptatt av at enkelte mennesker gjør så mye tåpelig og har så rare oppfatninger, men det er jo så bra at vi er forskjellige.
Sorry, iblant ER det alle andre det er noe galt med.
Man blir dum av å se på tv.
Det er liksom ansett som veldig høyverdig å mene sånne ting, og særlig kunstnere og mennesker som anser seg selv som veldig intellektuelle er ofte veldig opptatt av å få sagt at de ikke har tv, og uansett ikke ville sett på det, for hva kan vel tv egentlig tilby?
Jeg personlig føler at jeg kan ikke snakke med folk som ikke ser på tv, de vet jo ingenting om noenting.
Jeg ELSKER å se på tv, and why shouldn't I? Jeg har riktignok aldri sett en episode av Paradise Hotel, jeg ser ikke på talentkonkurranser eller de fleste former for reality-tv, og jeg følger ikke med på noen serier. Det burde ikke komme som en overraskelse for noen (unntatt de som ikke har tv), at det finnes ganske mye mer enn dette.
Ettersom jeg er et parabolbarn, tilbrakte jeg vesentlige deler av barndommen min foran tv-skjermen, og ett av resultatene er at jeg har blitt tospråklig, det var ingen teksting på de engelske kanalene vi så på. Jeg klarte meg og ganske bra på skolen, (tvilere kan sjekke Setesdølens avisarkiver), så man kan ikke fryktelig dum av et vesentlig tv-inntak.
Jeg synes kanskje heller at det er de som tilbringer livet med å lese obskure fagbøker og å diskutere sin egen fortreffelighet som har grunn til å frykte.
Kommersiell musikk is crap.
Ok, jeg liker ikke alt det som er på hitlistene, så langt derifra.
HOWEVER- siden Lady Gaga selger fafillioner plater, bør vel det bety at hun gjør NOE riktig, siden hun klarer å lage noe som appellerer til så mange? Så kan man like musikken eller ikke like den, men å si at det er søppel blir relativt absurd. Men folk får jo gjerne velge, kommersiell, populær og rik, eller kunstnerisk kredibel, who gives a damn og billige nudler fra Asiabutikken.
Det er overfladisk å være opptatt av det ytre.
Mange mennesker mener visst at det er bra å ha et avslappet forhold til klær og sin ytre fremtoning. Det viser at man ikke tar seg selv høytidelig, at man fokuserer på det indre, og at man ikke er forfengelig, fordi det er negativt.
ELLER det kan bety at man har forstått lite av hvordan verden egentlig fungerer.
Når jeg ser noen på gaten som går i slitt joggebukse, reklame-t-skjorte, skitne joggesko, og som har skittent, bustete hår, tenker jeg ikke "så bra at den personen ikke velger å følge skjønnhetstyranniet, denne personen har sikkert en flott personlighet, jeg må straks gå bort og gjøre meg til venns", jeg tenker SLOB!!!!
Newsflash- selv om du selv ikke er så opptatt av hvordan du ser ut, er det en hel verden der ute som ER det, og som faktisk vurderer deg ut fra det. Det er ikke overfladisk, det er sånn verden er.
Kate Moss sa at ingenting smaker så godt som følelsen av å være tynn, jeg vil kanskje ikke akkurat si det, men jeg mener faktisk at ingenting er mer behagelig enn å vite at man ser bra ut.
Det er så fantastisk å trene!
BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ, jeg HATER å trene!!!!!!
Hvorfor gjør jeg det da, adskillige ganger i uken? Se over.
Jeg har ikke noe ønske om å være så veldig sunn, dø skal vi alle en gang, og jeg kan få et piano i hodet imorgen for alt jeg vet, men jeg har lyst til å være relativt velfungerende (ie ikke trenge heisekran for å gå på do), og jeg vil gjerne se best mulig ut mens jeg faktisk lever.
So no, jeg liker ikke å trene, jeg kommer aldri til å like det, jeg synes ikke det er noe mål i seg selv å leve sunt, jeg har et overfladisk motiv for dette og. Som det meste annet.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
Don't get me started. Det er bare idioter som går ut i dårlig vær uansett, de fornuftige er inne og drikker jålekaffe og ser på tv (og blir smartere).
Og hvis ikke en paraply er tilstrekkelig, er taxi det eneste fornuftige.
Vi må alle gjøre vårt for miljøet.
Vel, når Kina legger ned kullkraftverkene og alle amerikanere slutter å kjøre alle avstander over 25 meter, DA skal jeg begynne å kildesortere, pakke inne julegavene i avispapir (hurra, med litt oppfinnsomhet kan det bli MINST like fint som med gavepapir. Yes. In Bizarroworld), og kutte ned på forbruket av engangshansker (Sorry, men det er ekkelt å ta på rå kylling!).
Frem til det ser jeg ikke helt vitsen. Sorry, Siri M. Kalvig, men mitt mangel på engasjement nuller ut dine sikkert velmente forsøk.
Lykke kan ikke kjøpes for penger.
For å sitere mamma: "De har tydeligvis ikke vært i de riktige butikkene".
Man skal høre på mamma, så går det en vel, og en får leve lenge i landet.