Ok, do you know what I'm just SO over right now?
Det der maset om bloggere som "kjendiser".
Side2 går stadig vekk helt av skaftet i forhold til å skulle skrive om diverse bloggere, om hva Ida Wulf har gjort i London, og om at Diesel inviterer bloggere til ting og tang, fordi de er så skrekkelig viktige og innflytelsesrike.
I mean, come on. Som jeg har sagt før- DE ER IKKE KJENDISER!!!!
Jeg leser generelt ikke blogger som tilhører folk jeg ikke kjenner, ettersom jeg ikke har så mye interesse for å lese hva ukjente mennesker driver med, men iblant gjør jeg unntak. Det jeg synes er utrolig fascinerende er hvor mye publisitet enkelte av disse menneskene får for å bidra med ca null.
Ida Grøss, teen utkledd som 45-åring har ca den mest uinteressante bloggen jeg noensinne har lest, hva ER det der for noe? Og Side2 har gitt henne en eller annen slags kunstig kvasipseudokjendisstatus som de holder i respirator ved å skrive artikler om henne, som selvsagt også er totalt uinteressant. Så har man liksom også Ulrikke Lund, airhead par extraordinaire, som later til å tro at håret hennes er universets sentrum. Honestly.
Det er helt greit at folk kan få en viss status for bloggingen sin hvis de faktisk har noe å melde. Jeg ELSKER jo Go Fug Yourself, fordi de hudfletter kjendiser (love), og de skriver ekstremt underholdende og spissfindig.
Men hva har egentlig disse norske "kjendis"bloggerne? Ingenting av interesse.
I think it's very, very sad. Det er ikke vits i å bygge opp under egoene til kids som såvidt har fylt 20, og kun skriver om håret sitt, sosiale evenementer de utrolig nok blir invitert på, og "veldig spennende møter" de har vært på. AKA lunsj med c-kjendiser.
Jeg spyr. Kan vi ikke ha skikkelige kjendiser, som faktisk bidrar med noe
Da er jeg tilbake fra London.
Dvs jeg har vært tilbake i noen dager allerede, men jeg har ikke giddet å skrive noe om det før.
Jeg var da altså i London sammen med mamma, vi spanderte tur på henne i jule-/bursdagsgave, og det var en utrolig hyggelig tur.
Vi bodde på et ganske swanky hotell i Vauxhall- siden jeg har hotellmani, og hotellene i London genrelt er HI.DE.OUS, kunne jeg ikke gå med på hva som helst, men dette stedet var ihvertfall veldig bra.
Ellers tilbrakte vi dagene med shopping, og litt sightseeing. Mamma hadde aldri vært i London før, jeg har vært der x antall ganger, og har gått fra en hatperiode til en periode der jeg faktisk synes London we ganske ok, men likevel fikk jeg- som vanlig- ikke kjøpt så veldig mye.
Det ble litt småtterier fra Zara, som alltid, tre par sko, deriblant et par aldeles flotte spisse sølvsko, som mamma HATET, og selvsagt The Olav Bag. Oh, og et par solbriller, anskaffet på Gucci-butikken på Heathrow.
Ellers gikk vi MYE, vi spiste gode ting, og vi var mange ganger på Starbucks. Fikk også med oss Portobello Road-markedet, der jeg aldri hadde vært før, men det var veldig morsomt.
På vei hjem forsvant mammas bagasje, og det ble en litt trykket stemning.
I taxien på vei hjem fra flyplassen:
Mamma: Omg, de nye støvlettene!
Jeg: De ligger i min koffert.
Mamma: Det var bra. OMG! Pradaskjørtet!
Man skjønner hvor jeg har det fra.
Jeg burde sikkert ha lagt ut bilder, men jeg tar jo aldri bilder på tur.
I am in need.
Ok, kanskje ikke Haiti-målestokk-needing, men det er like fullt reelt for min del.
Det heter jo i sangen "if you've got the money, honey, I've got the time". I mange år hadde jeg the time, men ikke the money. I den siste perioden, dvs i høst og frem til nå har jeg hatt the money, men ikke the time. i tillegg har jeg hatt the money, men ikke lyst på noe. But now, all that has changed.
Siden vi var så smarte at vi fant ut at vi skulle ta med mamma på tur som jule-/bursdagsgave til henne, kommer jeg neste helg til å ha the money and the time. I london. Det finnes verre steder.
Noe av det første jeg har innsett at jeg trenger, er en liten bag, sånn til hverdagsbruk.
Jeg har jo min aldeles nydelige Icare-bag fra Louis Vuitton, men den er iblant litt i største laget, så jeg trenger en
liten bag.
Why not this one?
Den er selvsagt også fra Louis Vuitton, og modellen heter Olav. I likhet med halve familien min.
Coincidence? I think not.
Jeg vil ha den. Og jeg trenger den. Jeg kan ikke akkurat bære tingene mine rundt i hendene. Jeg bruker ikke hansker, og det er for kaldt til å ha ting i jakkelommene, der må jeg ha hendene. Altså er jeg rett og slett nødt til å kjøpe den.
I don't want to. I
have to.
Noe annet jeg har innsett at jeg må ha, er et skjerf.
Igjen- hallo- har man kjent hvor kaldt det er ute? Dessuten er jeg sanger, og trenger å beskytte halsen min mot ytre påvirkning av ond slag. Og når en lurer på hvem som best kan beskytte en hals mot ond påvirkning, er vel svaret åpenbart?
If Alexander McQueen can't, no one can.
Jeg vil ha et Alexander McQueen-hodeskalleskjerf. Ja, jeg vet at mange synes de er stygge, og ja, jeg vet at de har vært around i årevis, men jeg liker dem. jeg liker egentlig alt med hodeskaller på, og siden jeg la igjen ullskjerfet med hodeskallene i en taxi i København, er det bare rett og rimelig at jeg må ha en erstatning. Et surrogat, om du vil.
Jeg kan ikke fryse heller.
Ellers trenger jeg skjorter, og det betyr alltid Zara. egentlig er det ganske forunderlig at jeg ALLTID finner så mye fint på Zara i utlandet, men ALDRI i Norge. Odd, not to say strange.
Jeg har ellers et kraftig behov for nye sko. Men der kommer jeg litt til kort. Har noen gode forslag? De mottas isåfall med takk!
Honestly, av og til synes jeg folk er veldig uhøflige.
Det synes jeg egentlig ofte, men det spesifikke tilfellet det er snakk om her, er noe jeg og enkelte venner har snakket om i det siste. Og hva er det så snakk om?
Ok, jeg er en sosialt oppegående person, relativt sett, jeg er ikke verken intimitetstyrannisk eller sosialpornografisk anlagt. Er det da virkelig sånn en skrekkelig byrde å være venn med meg på Facebook at folk rett og slett ser seg nødt til å slette meg? Folk jeg faktisk kjenner?
Både jeg og diverse andre av vennene mine har i det siste vært ute for dette, at man plutselig ser at diverse venner har slettet en fra Facebook, og jeg mener- alvorlig talt. Hva skjer med det? Jeg blir faktisk fornærmet av dette.
Jeg har som generelt prinsipp at hvis folk legger meg til, så godtar jeg dem, så lenge jeg faktisk kjenner dem, og ikke av en eller annen grunn hater dem. Men jeg har til dags dato aldri slettet noen, selv om det skal sies at jeg har sett meg nødt til å blokkere enkelte fra livefeeden- på grunn av særdeles irriterende applications eller mye overfokusering på vidunderlige kjærester og oppsummering av alkoholdrevne eskapader.
But still- jeg har da aldri skrevet om noen av disse tingene, eller spammet noen med FarmVille eller Zombies eller Daily Flower Candy Bonanza, så people som har slettet meg, eller noen andre av vennene mine- you know who you are-
vi ER fornærmet. Dere er horer.
Jakten på sikkerhet:
Jakten på bekreftelse:
Jakten på De Store Svarene:
Jakten på visshet:
Det er tydeligvis svar å få.
Global warming my ass.
Det er vel nå relativt åpenbart at denne klimagreia er oppskrytt.
Jeg skal nå spraye opp en kartong med hårspray mens jeg bestiller flyturer med så mange stopp som mulig. Deretter skal jeg kaste fullt brukbare ting i feil søppeldunker for så å ta taxi rundt i byen for å kjøpe minst to unødvendige erstatninger for hver ting jeg har kvittet meg med.
Ingen skal si at ikke jeg gjør mitt for å forbedre klimaet.
Å klippe istykker et visakort er som å følge en nær venn til skafottet.
Men minnene og kjøpene lever videre.
Requiescat in pace.
Jeg gidder ikke å lage noen stor hooplah ut av at det er et nytt år.
Alt sånn derre "åååå, nytt år, nye muligheter" holder jeg meg for god til. Det er nyttår, so what. Det gamle året var helt kurant, og det nye har jeg ingen spesielle forventninger til. Vi kan alle ha som målsetning at dette året skal bli det beste noensinne, og vi kan alle bli skuffet over at det stort sett viste seg å være et år som de fleste andre.
Forøvrig viser jeg til nyttårsinnlegget mitt fra ifjor.
Men det har vært nyttårsaften og. Nyttårsaften er en av de "høytider" jeg setter lavest. faktisk kan jeg bruke den til fint lite, i likhet med 17. mai, St. Hans, bursdagen min, og egentlig det meste av høytidsdager. Med julen som en glitterbombe av et unntak.
Jeg har uansett en fast avtale på nyttårsaften, og det har jeg hatt i mange år nå, sammen med en venninne av meg, som gjerne vil være anonym i frykt for å fremstå som veldig kjedelig. Jeg, derimot, vet at jeg er kjedelig, og viser det gjerne. Tidligere år har vi gjerne hatt med oss en eller flere andre personer på nyttårsaften, men siden de vi inviterte i år tydeligvis synes vi er horer, var vi left to fend for ourselves i år.
Vi pyntet oss ikke, vi spiste middag, vi så på tv, vi spiste godteri, vi spilte spill og vi sov på sofaen. Det var egentlig det vi gjorde, og vi hadde det veldig hyggelig. Nå har jeg aldri vært på noen store og forrykende nyttårsfester, men jeg ser for meg at det egentlig må være slitsomt og kjedelig. Vi hadde det ikke verken slitsomt eller kjedelig.
Anyway, så er det da tilbake på jobb, hvor jeg skal være stort sett hele tiden i tre uker nå, før jeg drar til London sammen med mamma, broren min og kjæresten hans den 22. januar- det er mammas jule-/bursdagsgave fra oss, og det blir stas.
Og så kjenner jeg at jeg må til syden SNART.
- eller The Spirit of Christmas Present, om du vil...
Det har vært litt bonanza i det siste, så det har blitt lite oppdateringer. Det tar på å være julestjerne, butikksjef og glad giver av julegaver til 25 personer... Men men, jeg overlevde i år også.
Årets store traume var pyntingen av juletreet, som ble utsatt pga manglede energi, så på grunn av manglende juletrelys (mine elskede juletrelys fra England fant det passende å ta kvelden etter at jeg hadde hengt dem på treet. Så fikk jeg omsider pyntet, og det så greit ut i ca 3 minutter, helt til min nyinnkjøpte juletrefot fant det passende å oppløse seg i enkelte faktorer.
Hvis noen lurer, er det å bytte juletrefot på et ferdigpyntet juletre i Rockefeller Center-dimensjon en VELDIG lite konstruktiv ting å gjøre. Ting falt av, ting knuske, jeg tråkket på knuste ting, telefonen ringer, jeg skriker ukvemsord til telefonen..Generelt dårlig stemning.
Ellers observerer jeg at det er mye bitching and moaning fra folk over at det er så stress med julegaver.
Jeg har da i år arrangert tre julekonserter, jobbet så mange timer at jeg ikke engang orket å telle dem, og i tillegg ordnet gaver til 25 personer. Og jeg har min mentale helse i behold. Foreløpig.
Seriously, det er ikke noe stress. Alt som trengs er planlegging, en utenlandstur, nettilgang og penger. MYE penger.
Ja, jeg bruker utrolig masse penger på julegaver, men jeg vil ha det sånn.
Jeg fikk kjempemasse fint, jeg er ikke blant dem som må late som om de liker gavene sine, for det gjør jeg faktisk alltid. Men det var i år som alltid masse fint under treet, ting til huset, ting til meg selv, bøker, spill, godis, penger, konsertbilletter, klær.. Hva mer kan man ønske seg?
Juleferien gikk svært rolig for seg, som alltid.. Hadde besøk av venner på lille julaften, det er en særdeles hyggelig tradisjon, og som regel den eneste gangen i året vi ser hverandre samlet, og da er det utveksling av gaver og prøvesmaking av julematen. Ellers er juleferien familytime for min del. med unntak av 1. juledag har vi ingen juleselskaper vi skal i, så i år var jeg så å si ikke ute av huset fra jeg kom hjem lille julaften til jeg dro til byen igjen på mandag morgen.
I love jul. faktisk tror jeg at jul er det jeg på generell basis alltid gleder meg mest til. Og det blir ikke mindre med årene, snarere tvert imot. Jeg synes mange klager over at julen ikke er det samme som da de var små, jeg føler faktisk at den er bedre nå, enten er det bare meg, ellers har det med oppdragelsen min og juletradisjonene våre, mamma og pappa var alltid flinke til å gjøre julen til noe veldig spesielt.
Well, for min del er julen dessverre over, ettersom jeg er tilbake på jobb igjen, men man kan jo nyte ettervirkningene en stund til- les gavene..
Etr godt tips til folk er å gi bort gaver en selv kan nyte godt av... Om bare tre uker drar jeg til London sammen med mamma, broren min og kjæresten hans- vår jule-/bursdagsgave til henne, I love it!
Jeg har et dilemma. Og da snakker jeg ikke et dilemma av Kelly Rowland/Nelly-typen, som jeg kan lage en catchy musikkvideo utav og tjene masse penger på.
Men here's the deal. Jeg er egentlig blond. Dvs. jeg har lyst hår. Dvs jeg
tror at jeg har lyst hår, for jeg har ikke sett min naturlige hårfarge på over 10 år, med unntak av den perioden i Jesus Christ Superstar da de barberte av meg håret. Jeg kaller det fremdeles for "hårmassakren".
Anywho, i noen år nå har jeg hatt mørkt hår. Svart ganske lenge, før jeg gikk over til mørk brunt.
Nå har jeg en god stund vært rimelig lei av det mørke håret, jeg må farge det en gang i måneden for å holde det fint, og det er stress. Så for en stund bestemte jeg meg for at etter jul skulle jeg bli blond igjen.
Men nå lurer jeg litt på om jeg ikke er helt sikker likevel.
Jeg har hatt mørkt hår så lenge at jeg nesten føler at det er sånn jeg ser ut, og jeg kan ikke helt se meg selv for meg med lyst hår.
Nå:
What say ye? Stick with it or go blonde?
Sorry, men jeg kan ikke bruke Gørild Mauseth til noe som helst.
Nå kan jeg ikke huske å noensinne ha sett henne i en film, så dette sier jeg ikke på grunn av hennes egenskaper som skuespiller, men snarere fordi jeg synes hun er et utrolig patetisk menneske.
De fleste har vel fått med seg at hun har gått til sak mot NRK fordi de viste et filmklipp hvor hun og en eller annen skuespillerfyr har sex i en robåt full av fisk. Nå kan ikke jeg forstå hvorfor noen skulle verken a) ønske å gjøre det, eller b) ønske å se på, men det er nå en syk verden vi lever i.
Denne saken har nå holdt på lenge og uvel, og det siste er nå at hun har mast seg frem til Høyesterett med det. Kjære deg, Gørild. Tror du virkelig ikke at Høyesterett har bedre ting å bruke tid på enn deg og dine latterlige hangups?
Jeg har aldri skjønt hvorfor norsk, fransk og japansk film har denne besettelsen med å vise uattraktive mennesker som har sex, og gjerne skal de først slå og lugge hverandre først. Ingenting liver opp som en smertefull sexscene med uattraktive, blødende aktører.
MEN- hvis du er skuespiller- eller på noen andre måte en utøver av noen slags kunstform, må du nesten kunne stå for de tingene du takker ja til å stille opp i.
Gørild Mauseth- falt det deg aldri inn at denne filmen blir liggende for ever and ever, og at det faktisk kan dukke opp klipp fra den både her og der? Falt det deg heller aldri inn at hvis du takket ja til å spille inn den scenen, bør du nesten kunne innestå for det du har gjort? To my knowledge har du verken blitt tvunget til å spille den inn at gunpoint, eller blitt dopet ned og hjernevasket så du ikke visste hva du gjorde. (Den unnskyldningen funket jo ikke engang for Aylar, ved nærmere ettertanke).
Sorry, men det at du nå skal ha denne saken inn for Høyesterett er selvhøytidelighet langt over grensen til det latterlige, og i tillegg sløsing med offentlige ressurser uten sidestykke.
Jeg håper at du TAPER, men ikke nok med det, jeg håper at du må betale saksomkostninger med renter, og at Høyesterett i tillegg bestemmer at denne scenen skal klippes inn i Dagsrevyvignetten. Bare for pure spite.
Jeg har ikke noe mer enn dette bildet å publisere, men uansett: ædda bædda, Gørild.
Ettersom det er vanlig at mange publikasjoner innen den kulørte ukepressen har egne artikler om julegavetips, lanserer jeg min.
Her har jeg samlet diverse gavetips som jeg føler kan være nyttige, ettersom jeg tror på å gi folk noe nyttig som de faktisk kan bruke til noe.
Til gamle damer- skam i livet.
Dette er noe alle som jobber i serviceyrker kan fortelle at det er en sjeldenhet at gamle damer faktisk har.
En visshet om at verden ikke dreier seg om, og er skapt for å tjene dem, samt en forståelse av at enkelte ting er det like greit å holde munn om, er en gave som vil kunne komme MANGE til gode.
Til tenåringsjenter og mødre av eksotisk opphav- innestemme.
Ja, jeg vet at barna dine er 5 meter unna deg, men med det stemmevolumet kunne de vært i en annen verdensdel og likevel hørt deg.
Ja, jeg vet at du har sikkert mange spennende ting å fortelle til venninnene dine om hvem som gjorde hva og sa hva og hvem som er duster og horer, men det er ikke sikkert at hele resten av verden synes det er like interessant. My bet is on "ikke".
Til barn- oppdragelse.
Jeg jobber ved siden av en leketøysbutikk. Mange barn kunne hatt godt av et besøk fra SOS Barnevakten.
Til småbarnsforeldre- evne til å gi barneoppdragelse.
Barn som skriker i offentlighet: ikke ok. Barn som løper rundt som the hounds of hell: ikke ok. Barn som er frekke, kravstore, hustyranner og diktatorer: ikke ok. The list goes on. Et hjemmebesøk fra Jo Frost og the naughty-chair er alltid en fin ting. Forresten- som en ekstragave: En liten pakke med "Barnet ditt er ikke universets sentrum for alle, så du trenger ikke snakke om det hele tiden, til alle".
Til veldig mange jenter- smak.
FYI- tights er ikke bukser, og strømpebukser er verken bukser eller tights. Joggebukser går man ikke blant folk. Sminke er ikke maling. Hairextensions er ikke en nødvendighet eller en menneskerett. Det er en grunn til at det er angitt størrelser på plagg, man skal finne ut hvilken man bruker, og kjøpe den, ikke to størrelser mindre eller større. Hvis "kjolen" din er så kort at du ikke kan bevege deg uten å ha hele verden som gynekolog, kan mye tale for at den faktisk er en topp.
Til 90% av de ansatte i serviceyrker i Kristiansand- servicebegrep.
Her en dag var jeg i byen for å handle, og da gikk det opp for meg at det er ganske mange butikker jeg ikke kan gå inn i, fordi jeg hater dem som jobber der. Når jeg skal ut og spise er det stort sett det samme. Jeg har iblant en følelse av at de som jobber i butikker og spisesteder føler at de nedverdiger seg når de utfører et minimum av arbeidsoppgavene sine. Jeg foreslår et servicekurs hjulpet av elektrosjokkbehandling.
Til sigøynerne som sitter på gata- en enveisbillett til et sted langt, langt, langt borte.
For å si det sånn, det er langt fra Romania til Norge. Hvis de er så fattige er det mange land mye nærmere Romania, det er mye billigere å reise dit for å tigge.
Til alle produsenter og deltakere i umoralsk og patetisk famewhore-tv- et nakkeskudd.
Paradise Hotel. Robinson. Big Brother. "Mitt fascinerende liv som playboymodell/attention whore/skanky slut". You know who you are. And have I got something for you.
The greatest gift of all- alminnelig folkeskikk.
Med få, men hederlige unntak synes jeg det er få som faktisk har så mye igjen av dette. Hva skjedde med sosiale antenner? Hva skjedde med making an effort? Man kommer lengre med å være hyggelig mot folk man må forholde seg til, og man har større sjanse for et godt resultat med å prøve seg med et smil, et takk og et vær så snill.
< Jeg prøver å se på tv, men tar meg selv i å synes at det ikke er NOE på NOEN kanaler.
Dette til tross for at jeg av uvisse, men sikkert logiske grunner plutselig har fått en gazillion tv-kanaler. Det er helt klart svært begrenset hva Viasat Crime og Viasat Motor har å by på, but still. Noe burde da definitivt være.
Jeg har kommet frem til at ca alle programmer jeg liker, faller innenfor minst én av to kategorier:
-Makeover shows.
Jeg har en helt vill fascinasjon for ALT som involverer at noe blir nytt.
Det kan være et ansikt, en person, en leilighet, et hus eller et rom, eller en blivende modell. Whatever. If you are made over, I will watch you, and I will have an opinion. Denne besettelsen har jeg forøvrig arvet fra mamma.
Jeg synes at det å se noe blir nytt, er umåtelig gøy, og hvis jeg kan se the fat made gabulous, the dull made delicious and the delapidated made dying for-worthy, by means of klær, gardiner, snekkerteam eller botox, da blir det god stemning.
Noe av moroa med dette er jo å mene ting om det, og det å konstatere "aldri en motejuryen uten skallfasetter", eller "aldri en Colin og Justin-oppussing uten en "rather beautiful" tapet med et epilepsi-fremkallende mønster", og iblant er resultatene helt INSANE. Og det er jo egentlig like morsomt som at det faktisk blir fint.
En presisering. En åpenbar dealbreaker i dette konseptet er hvis de er overdrevent sentimentale, eller har grusomme programledere. Se "Oppussing, Ekstrem". Jeg bryr meg ikke om hvor mange blinde barn man har, eller om far er i krigen. Det er uansett ingen grunn til å smadre huset, og bygge Disneyland oppå, mens man konsekvent snakker med utestemme, mens team og naboer griner.
-Bak kulissene-programmer.
En del av min medfødte nysgjerrighet gir seg utslag i at jeg elsker programmer hvor man få kikke bak kulissene i noe jeg vanligvis ikke får innsyn i. Det være seg et sted, en institusjon, eller rett og slett en mulighet til å pry into the personal lives of others.
Jeg sluker episoder av "Flyplassen", "Grensevakten", "Kongefamilien", "Jordmødrene", "Menighetsrådskontoret", "Heiskontrollørene" og "Miljøverndepartementet". Yeah. You know.
Jeg var og helt besatt av "The Osbournes" da det gikk, så mye at jeg drømte adskillige drømmer om den, og jeg kjøpte det på DVD, og jeg tror kanskje det er fordi de på en bisarr måte minner meg om min egen familie (bortsett fra at pappa ikke er høy annet enn i den bokstavelige betydningen av ordet, at mamma ikke banner konstant, og at broren min ikke er FAT, har briller og krøllete hår, og er sosialt mistilpasset. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor de minner meg om min familie. Jeg er rar.).
Jeg er derimot IKKE så begeistret for sånne serier om trasige famewhores, som ulike Kardashians (omg, hva er de i det hele tatt kjent for???), eller playboyjenter. (Jeg tror de er cyborgs. De er kliss like, alle sammen.), og Tori&Dean hadde vært mye gøyere hvis de faktisk hadde gjort noe, og hun ikke hadde jamret om den fæle moren sin hele tiden.
Å ja. jeg liker Project Runway og, og med det mener jeg at jeg ELSKER Project Runway så mye at jeg har sett alle sesongene i både USA, Canada og Australia. jeg føler liksom at det passer inn i begge de kategoriene. Og Heidi Klum. Such a lovely girl, selv om hun ikke har noen midje, og Iman egentlig er WAY cooler. Og veldig gammel.
Billetter er i salg nå!
Les Fædrelandsvennen 01.12.09 og Kristiansand Avis 02.12.09!
Jeg skal faktisk anbefale to ting. So all you haters som sier at jeg bare skriver negative ting can just step off and go and get stuffed. INGEN SKAL PÅSTÅ AT JEG ER NEGATIV OG SLIPPE UNNA MED DET, FOR SVARTEEEEEE!!!!
Mmmm, drama!
Anywho, on that note kan jeg avsløre at jeg var på premiéren på "Mamma og meg og menn" på Agder Teater på lørdag, takket være mine mektige venner som overøser meg med gratisbilletter. Hotness.
Det er rett og slett litt vanskelig å oppsummere hva stykket handler om, men kort sagt er det historien om en familie gjennom et flere generasjoner, som har sine porsjoner av motgang, utfordringer og mørke hemmeligheter.
Det hele presenteres ekstremt effektfullt av en veldig utradisjonell men velfungerende scenografi, lyd- og lysedign, og ikke minst bare tre skuespillere, som gjør en fantastisk jobb i formidlingen av både ulike karakterer og ulike aldre og stadier.
Ann Ingrid Fuglestveit-Mortensen, som spiller flere av rollene i stykket har jeg tidligere både jobbet og bodd sammen med, og det var spennede å se henne i så stort format som dette faktisk var.
Forestillingen spilles frem til 11.12, og jeg anbefaler ALLE å få den med seg. Men ikke gå 9.12. Da skal du i Domkirken.
Min andre anbefaling går på middagen jeg hadde etter forestillingen.
Jeg har jo tidligere skrevet en del om visse spisesteder i Kristiansand. Det har vel kanskje gått mye på at de er horer og at jeg hater dem.
Generelt er kafé- og restauranttilbudet i Kristiansand preget av kjipe steder, kjedelig mat og FORFERDELIG service. Noen steder har det blitt så ille at jeg orker ikke gå der lenger, på grunn av en kombinasjon av, eller alle de faktorene.
However, det finnes hederlige unntak. Jeg fikk dradd med meg "anonymt reisefølge" på Måltid, som definitivt er min favorittrestaurant her i byen. Med rødvinsdampet pinnekjøtt ble det god stemning, og det er og veldig bra at det fremdeles finnes steder som har andre desserter enn brownies og eplekake. grøss, industridesserter.
Anywho, hvis du ikke har vært der, så GÅ. Og les på www.maltid.no
It's to die for.
It's so nice to be rich
Young, smart, handsome, and rich
To dress up in the mink again
And swim in the pink champagne
Oh how I loathe old age, stupidity, and hunger
I prefer to be full, cleverer, and younger
Oh you old dumb bum in the ditch- snitch
And get rich
Get rich
Denne teksten kan jeg forholde meg til. Well done, Agnetha Fältskog.
Du leste det først her: Pia Haraldsen er alvorlig syk!
Det er foreløpig litt uklart akkurat hva diagnosen er, men hun er svært hardt rammet.
Teorier går på et langt fremskredet stadium av en alvorlig personlighetsforstyrrelse, det kan godt tenkes at det ellers er noe av det samme som Tjostolv Moland har vært plaget av i det siste.
Man kunne og være fristet til å tro at det kunne være noe som har angrepet synsevnen, men ettersom jeg ikke har sett henne med Stevie Wonder-briller eller hvit stokk, ligger nok diagnosen litt høyere opp.
Det som uansett er sikkert, er at sykdommen er ALVORLIG og sannsynligvis i et av sine siste stadier.
Hva annet kan være forklaringen på dette:
Det eneste andre som kan være sannsynlig, er at han som skal være kjæresten hennes ikke egentlig er kjæresten hennes, men en hemmelig agent eller terrorist, som har tvunget henne at gunpoint til å ta på seg et av Helen Arnardos gamle skjørt, accessorize med støvlettene fra horekostymet i Pretty Woman, og en rar mc-jakke som en slags bisarr Michael Jackson-hyllest.
Den bisarre, alltid nærværende (og alltid like upassende) Chanel-vesken, og parykken hun har på deling med moren til Christopher Mørch Husby og alle amerikanske damer som er in hard denial om å være over 50 and truth be told not so fabulous anymore, blir som et fortvilt rop om hjelp.
Et slags "Hjelp! Paraplyspissen hans er forgiftet, og Gud alene vet hva han kan få meg til å gå med hvis ingen gjennomskuer det og griper inn! Kom igjen folkens, jeg hadde da aldri kledd meg sånn hvis ikke jeg hadde vært gal, blind eller under tvang fra onde krefter?"
Your guess is as good as mine.
Jeg, mari og mine samboere har funnet ut at "skank" er tidenes mest multifunksjonelle uttrykk.
For eksempel passer det fint inn i de fleste sangtitler.
- Dancing skank
- When the skanks go marching in
- Skanks in America
-I believe I can skank
-The twelve skanks of Christmas
- The skank within
- My skank goes boom
- Papa don't skank
- The skank in red
- You are so skanky to me
- Oh come all ye skanky
...and the list goes on...
Det funker også med filmtitler:
- Licence to skank
- The godskank
- Goldenskank
- Indiana Jones and the temple of skanks
- Saturday skank fever
- The skank wears Prada
- The dark skank
- The skanky ultimatum
- Confessions of a skankoholic
Go on. Skank yourself. You know you want to.
Side2 presenterer idag et intervju med Elisabeth Andreassen og Rein Alexander, som i disse dager både utgir juleplate og legger ut på juleturné nr 246, versjon 2e.
Man kan jo godt si at jeg er ganske involvert i det julekonsertkjøret selv, men likevel reagerer jeg veldig på en del av tingene som blir sagt i dette intervjuet. Jeg siterer litt:
"
Selv om konsertene stort sett holdes i kirker, er det lite ved både Bettan og Rein Alexanders jul som har rot i en personlig kristen tro. - Jeg personlig har ikke fått så mye hjelp av kristendommen, og konsentrerer meg mer om det som finnes her på jorden. Vi elsker det å spille i kirker, men jeg liker ikke at kirken stenger ute en del mennesker. Menn og prester som bestemmer hvem som skal få komme og ikke gjør meg forbanna. Hvem f... tror de at de er, sier Bettan.
- For meg er julen en nostalgisk og sentimental tid hvor man finner en magisk ro. Det er også en tid hvor man tenker på de som har gått bort, eller folk man kjenner som er syke. Når folk kommer for å høre på oss i kirka gir vi dem en anledning til å gjøre slike ting, mener Rein. "
Ærlig talt. Hvem tror DERE at dere er?
For det første- julen er den vestlige verdens viktigste religiøse høytid, som feires til minne om Jesu fødsel. Dette er basisen for både feiringen, og også mesteparten av julemusikken.
For det andre- kirker defineres som "Guds hus", og er et forsamlingslokale som brukes til gudstjeneste. De er ikke i utgangspunktet konsertlokaler.
Jeg synes det er ekstremt provoserende å skulle nærmest basere karrieren sin på et konsept som i både innhold og ramme omhandler en religiøs høytid, og å promotere det med å snakke om at det man formidler ikke betyr noe for en.
Når man da i TILLEGG skal kritisere kirkens rett til å forvalte sin egen lære, da stopper det helt opp for meg.
Kjære Betz og Rein.
Hvis dere ikke føler at dere kan stå for julebudskapet eller kirkens lære, da har dere vel strengt tatt no business whatsoever med å verken synge de sangene dere gjør, eller ihvertfall fremføre det i kirken.
Elisabeth kommenterer også kritikken om at artistene skor seg på jula.
Hun sier at den kritikken stilnet "da de begynte å ta seg godt betalt for å leie ut kirkene vi spiller i."
Jeg spyr. For det første er det galt at kirken mener det de mener, og så skal de heller ikke få lov til å få sin del av den svært godt glaserte kaka hun tjener på hykleriet sitt?
Ærlig talt, E-Betz, jeg skal aldri sette mine bein på en av dine julekonserter, og jeg skal og forhindre så godt jeg kan at andre og gjør det. Hvis du har en god smak i munnen av å stå der og synge "Himlen i min famn" etter å først ha avskrevet kristendommen offentlig, og i tillegg har hudflettet de som uten noen som helst forpliktelse til å gjøre det har latt deg komme og holde konsert hos dem, da er du faktisk et utrolig avskyelig menneske.
Jeg er ikke den som pleier å oppfordre til boikott av noe, men jeg vil faktisk oppfordre leserne til å LA VÆRE å gå på konserten, eller å kjøpe platen deres. Hvis man er villig til å hykle i så massivt format for å ha til sukker på lefsa, da finnes det bedre alternativer. Jeg har mer respekt for prostituerte.
Jeg er stolt av å kunne poengtere at julekonsertturneen som jeg selv er med å både arrangere og fremføre, har julebudskapet som fundament, og vi som står på scenen kan innestå for hvert ord vi synger. Jul handler faktisk om noe, og hvis man ikke kan forholde seg til det, kan man holde seg unna å gjøre sånne ting.
(Intervjuet kan leses her: http://www.side2.no/musikk/article2759650.ece)
Jeg leser at Marianne Aulie raser mot Tv2. Hun var visst gjest på senkveld på fredag, og Side2 rapporterer:
"Kunstneren Aulie hadde nemlig valgt å gå truseløs under en kort, rød kjole. Og til sin store forskrekkelse ble hun filmet i helfigur rett forfra. - Jeg så i monitoren at de filmet i frontalvinkel. Dermed måtte jeg sitte med bena i kryss. Jeg har aldri knuget bena så mye sammen før. De kunne ha byttet kameravinkel eller flyttet på sofaen. Det var ekstremt uprofesjonelt av TV 2, sier Aulie til VG. "
I find myself bewildered.
Marianne Mediehore Aulie har jo vært på tv før, dessverre. Det er ikke veldig usedvanlig å filme folk i helfigur forfra.
Det som derimot er ganske usedvanlig er å ikke bruke truse under en superkort kjole, SÆRLIG når man VET at man skal sitte nede og bli intervjuet. Og filmet. PÅ TV.
I tillegg har Aungrøsslie et sjeldent øyeblikk av noe som kunne vært selvinnsikt, men som viser seg å ikke være det likevel:
"- Jeg var redd det skulle bli for intimt. Hva skulle jeg gjort da? Tatt på meg jeans eller gått med en Dovre underbukse under kjolen, undrer hun"
Hun var redd for at det skulle bli for intimt. How precious.
KJÆRE DEG, MARIHOREANNE. VI HAR ALLEREDE SETT ALT.
By which i mean ALT. En gjennomsnittlig nordmann har ikke sett vesentlig mindre av deg enn det gynekologen din har. Da bør du ikke plutselig begynne å bli så blyg og dydig av deg.
Med mindre dette selvsagt ikke handler om dette. Kanskje handler dette egentlig om at du ikke følte at intervjuet var spektakulært nok, og måtte dermed skape storm i den væskefylte boblen du har der andre mennesker har hjerner, sånn bare for å skaffe deg litt mer publisitet i et par dager etter intervjuet? jeg tror kanskje at det godt kan tenkes.
Forøvrig vil jeg oppfordre alle undertøyskyndige jenter der ute til å ta kontakt med Marigrøsse Aunskank og gi henne et lite kurs. Jeg skal ikke skryte på meg å være noen ekspert på området, men er det virkelig så at de eneste alternativene til hva man kan ha under en minikjole er jeans, "en dovreunderbukse" eller ingenting?
Again, I'm bewildered.
Og kjære det norske samfunnet. Når skal mediene forstå at man må IKKE gi intimitetspornografiske, pr-kåte "kunst"horeparasitter oppmerksomhet? Det er som når en gneldrete, ondsinnet liten hund angriper, hvis man prøver å riste dem av seg, biter de seg hardere fast. Det greieste er egentlig et nakkeskudd, men når skaden først er skjedd, må man bare tie dem ihjel. Uten oppmerksomhet vil hun til slutt self destruct.
We can but hope.
"Jul er koselig, men mye styr, akkurat som krig"
-Anonymt reisefølge.
Omg people.
Jeg hadde jo tidligere annonsert at etter min vedvarende bloggslakt hadde Frk. Larsen faktisk kommet seg...
Think again.
Jeg kom nettopp tilbake fra et interessant besøk sammen med en venninne, la oss kalle henne Den Skilte. Haha.
Dette hendte, i korte trekk:
- Vi ankommer og setter oss.
-Servitør ankommer og skal ta bestilling, og vi ber om et par minutter til.
-Ingenting skjer på ca 15 minutter.
-Servitør kommer OMSIDER tilbake, vi spør om hva dages suppe er, og hun sier "åååååhjaaaadenderaltsåde har sagt det til meg sååå mange ganger, men jeg glemmer det igjen hele tiden men jeg troooor at det er kylling- og karrisuppe.." Det høres jo fint ut, vi bestiller det. Og noe å drikke.
-Servitøren kommer, og gir oss feil drikke, vi bytter innbyrdes.
-Ingenting skjer på 10 minutter.
-Servitøren kommer med suppen. Den ser ut som en bolle buljong med noen kyllingtråder og 5 sukkererter i. Vi smaker på den. Den smaker som en bolle veldig tynn buljong med noen kyllingtråder og 5 sukkererter i. Vi prøver å være positivt innstilte.
-Vi konstaterer at dette kan vi rett og slett ikke spise, og uansett hvor ubehagelig det er, innser vi at vi må rett og slett klage.
-Den Skilte går bort til disken for å unngå å lage et opptrinn, og sier fra om at den suppa kan vi rett og slett ikke spise, vi må nok ha noe nytt.
-Servitøren kommer og river med seg "suppen" uten så mye som et blikk eller et ord, og er utrolig nok relativt raskt tilbake med den nye maten.
*Spisepause*
-Ny servitør kommer og rydder bort tallerknene.
-Vi ber etter hvert om regningen, det skal vi få.
-Ingenting skjer på 15 minutter.
-Den samme servitøren kommer bort og sier "Hei, vil dere bestille noe?" Vi forklarer at vi har allerede spist og har bedt om regningen for en god stund siden. "Hva, av meg? Å, jeg hadde visst regningen deres i hånden."
-Regningen viser at de vil ha penger for nachos, salat, drikke og to supper.
-Vi sier fra til servitøren at vi hadde levert suppen tilbake, han snakker nesten ikke norsk og skjønner ikke hva vi sier, vi prøver igjen, han innser at vi ikke hadde bestilt av ham, og går for å spørre noen andre.
-Han kommer tilbake og sier "Dere likte ikke suppen". Nei, det hadde han rett i, vi leverte den jo tilbake. "Men dere likte den bare ikke?" Jeg innser at jeg må ta ansvar. "Nei, den suppen gikk det ikke an å spise, den smakte vann og knapt nok det". Dårlig stemning.
-Servitøren blir taus, trykker frenetisk på betalingsterminalen, og setter den fra seg uten et ord. Den viser en mer fornuftig sum. Jeg betaler. Han snapper til seg terminalen og regningen, river den i stykker og forsvinner uten et ord.
-Vi tenker at vi kan aldri noensinne komme tilbake.
Kjære vene. Hvorfor eksisterer dette stedet lenger? Hva skal vi egentlig med Frk. Larsen?
Det er jo helt forferdelig, og servicen er ikke-eksisterende.
For å oppsummere:
FOR THE LOVE OF GOD- IKKE GÅ PÅ FRK LARSEN. EVER AGAIN!!!!!!!!!!!
De er horer.
Ok, everyone. Det er bare å gå bananas. Selg alt dere eier, tøm alle bankkonti (ja, Ingrid, det heter faktisk det, er det ikke fantastisk?), ødsle vekk alt dere har. Dryss oppklippede pengesedler på grandiosaen, overøs de sigøynerne på gata med your life savings. Helst i femtiører.
Snart kommer elvene til å bli røde som blod, og.....jeg husker ikke flere av varslene, men uansett. Undergangen er nær. Apokalypsen. Armageddon. THE END OF THE WORLD, PEOPLE!!!!
Hvordan vet jeg dette? Elementært, det står i VG.
"Ikveld debuterer en ny superkvartett på scenen:"
OH MY GOD!!!!!
Hore Tone Damli Aagrøss, Mira Grøss, Marigrøss Ravn og Lise Karlsnes på samme scene.
Det sier seg selv at her er det en så høy konsentrasjon av ondskap på samme måte at det kan umulig gå bra.
Vi har alle visst at før eller siden ville der Untergang komme, men at den skulle fremprovoseres av Norges verste "musiker"sluts er jo altfor galt.
Det er i universets (og deres) makt å stoppe dem. Jeg håper på guddommelig inngripen. Et velplassert lyn, en målrettet tsunami, eller en liten scenekollaps, så kunne verden blitt et veldig mye bedre sted.
Let us pray.
Og dette skal liksom være det beste Norge har å by på?
Jeg snakker selvfølgelig om
Jeg har gentlig aldri sett et helt program, fordi jeg var lei av talentkonkurranser for tre år siden. Likevel er det relativt umulig å ikke få med seg at dette programmet går, og jeg er jo selvsagt kjempespent på hvem som blir den nye superstjernen. Jeg er sikker på at de kommer til å få en like fantastisk karriere som for eksempel Kjartan Salvesen, Jorun Stiansen og Erlend Bratland. (Forøvrig ikke et vondt ord om Jorun Stiansen. Hun er så forskrekkelig pen at det nesten ikke burde gå an, og det er ikke hennes skyld at hun er den forunderlige kombinasjonen av idolvinner og en tydelig særdeles vokalt begrenset person.)
Anyway. Hvem er det liksom som står bak disse fantastiske talentene som vi nå skal heie på? Jo, la oss se.
Vi har da en selvgod, kaklende verbalmitraljøse som vi har fått tvangsinjisert årlige overdoser av i Gud vite hvor mange år nå, og som av en eller annen forunderlig grunn tydeligvis er den eneste personen i Norge som kan uttale seg sikkert om folk er talentfulle. La oss også ha i tankene at han har skylden for at to av hans egne idolfadeser, og to andre sangere ingen egentlig bryr seg om, tvang på oss sine nachspielhits. Over TO plater. Og TO TURNEER!
Vi finner også en eller annen fyr som jeg ikke har peiling på hvem er, som visstnok har som sin største bragd å ha samme for- og etternavn, i tillegg til at han visstnok har noe med Madcon å gjøre. Hvis ikke det kvalifiserer til fellingstillatelse, vet ikke jeg.
Så har vi Mira da. Mira liker å gå med små, heklede duker på seg, hun liker rare briller, og hun driver alle som jobber med henne til tårer, vanvidd og selvmordstanker. I tillegg er hun kjent for knuter på stemmebåndene og avlyste konserter. Akkurat rett person til å gi nye sangere råd, wouldn't you say? Olga Marie Mikalsen er jo død, så da var visst dette et naturlig andrevalg.
Programmet presenteres av datteren til en kjent fotballspiller. Hun er veldig pen, og kler seg visstnok VELDIG spennende, alternativt har hun ikke speil hjemme. Vi vet ikke helt hvorfor hun er kjent, eller hvorfor hun er kvalifisert til dette, men hun er veldig pen og faren hennes er en kjent fotballspiller. Forresten er faren hennes en kjent fotballspiller. Og hun er jo veldig pen.
Anywho. Jeg fikk med meg litt av programmet igår, og jeg døde mer og mer for hver deltaker som "sang".
De skal jo da ha noen som har "x-faktoren". Hvis denne gåtefulle "x-faktoren" er å ikke kunne synge rent, vil jeg si at de har vært veldig heldige, for av de deltakerne jeg hørte, var den tilstedeværende i alle.
Det tenderte til å være direkte smertefullt å se disse stakkars tenåringene, stylet to within an inch of their lives (noe jeg mistenker Vegard Storm Pedersen for å stå bak, og han har jeg mye å si om, stay tuned for det), som utfører en ytterst pinlig og særdeles innøvd koreografi, mens de leverer noe som i beste fall kan kalles ubehjelpelige, i verste fall ondskapsfulle vokalprestasjoner.
Så sitter man da der og tenker "kjære gode Gud, hva ER dette????????????????????", og så kommer dommernes kommentarer. De synes jo selvsagt at det er helt, helt fantastisk. Det er litt merkelig det der. På auditionrundene er de liksom aldri tomme for noe slemt å si, mens så fort de er igang med finalistene er det litt sånn" ja, [sett inn navn her], du traff jo ikke helt på tonene alltid, og og denne sangen var nok ikke helt riktig for deg, men du ser jo så flott ut, og du er jo så sjarmerende, så alt i alt synes jeg dette var kjempeflott gjennomført, hva sier du, Jan Fredrik?"
"Det er bare SÅ kult å se at hver uke så KOMMER du ut på scenen, og så bare LEVERER du varene så SINNSSYKT bra!, etc"...
And Mira's like "Hhhhhhhjajegzzzzzhynzzzahhhhhhhhveeeeshosthosthostfreeeeeeeeeeeeeees". Som vanlig altså.
Honestly, folkens. Jeg vil ikke ha noen av dem. Ikke deltakerne, ikke dommerne, ikke programlederen. Ikke på plate, ikke på tv, ikke i noen medier, ikke i det hele tatt.
Kan vi gjøre det hele om? Til for eksempel
GET THE HELL OUT OF MY FACE-factor?
BLOGGNO-XFACTOR
For en dag.
Her bestiller folk 1500-kronersblomster, så kommer Helene Bøksle innom og smiler innbydende, bare kort tid etter at mari og jeg har hatt samtaler via sms med innhold som vi får håpe aldri kommer henne for øre... kort tid etter sprekker buksa mi i skrittet. Noe som forøvrig ikke hadde noe med Helene Bøksle å gjøre.
Jeg synes det er litt småkjedelig å være på jobb med en bukse som er revnet i grenen, så jeg ringer Aase Helene, i håp om at hun kan komme innom, så jeg kan gå hjem og skifte, men hun er i Tveit, den horen.
Lite annet å gjøre enn å ta med seg stiftemaskinen og gå inn på kjølerommet litt. I'm reattached. Just.
Og ennå er klokka ikke fire, dette lover godt.
Senere ikveld skal jeg først være frisør, og så lage a delicious dinner for four.
Gud hjelpe oss alle.
Inspirert av
www.stureplan.se, utfører jeg her en "Varumärkeskontroll" på meg selv.
Jeg skal tross alt til Stockholm om kun kort tid.
KLÄDER
Skor: Vans, ellers alt som er spisst og vondt å gå med.
Sneakers: Nike, Onitsuka Tiger.
Jeans: Diesel, Alexander McQueen.
T-shirt: Filippa K, Dolce&Gabbana.
Underkläder: Björn Borg.
ACCESSOARER
Väska: Louis Vuitton.
Plånbok: Louis Vuitton.
Solglasögon: Dolce&Gabbana, Ray Ban.
Klocka: Bruker ikke, men har en veldig fin fra Police .
Smycken: Nei.
TEKNIK
Tv: Vet ikke. Den er grå.
Mobiltelefon: iPhone.
Mp3: Som over.
Dator: En Fujitsu Siemens og en annen. Same som Mari og Aase Helene har. Husker ikke.
BADRUM
Tandkräm: Rembrandt Plus.
Schampo/balsam: Redken Cleansing Cream.
Tvål: Philosophy Spicy Gumdrop.
Parfym: Antidote- Viktor&Rolf, 1 Million- Paco Rabanne
Medicin: Faktisk ikke.
Vitamin: Et helt arsenal fra Pharmanex.
Huvudvärkstablett: Noen kjempegode fra Nederland.
MAT OCH DRYCK
Mineralvatten: Julebrus!!!
Vin: Champagne. Bollinger, helst.
Drink: Amaretto Sour.
Bröd: Spelt.
Glass: Random mintis, eller sorbet.
Godis: Jeg tar det jeg får.
HEMMA
Säng: Ikea.
Lakan: Kid.
Espressomaskin: I skapet.
ÖVRIGT
Frisörsalong: Adam&Eva.
Bank: Sparebanken Sør.
Dagstidning: VG, Dagbladet, Fvn, Aftenposten og Daily Telegraph. Kun på nett, og kun sladderet.
Magasin: Living, etc.
Det er gøyere enn man skulle tro å intervjue seg selv. man får alltid så innsiktsfulle svar. Jeg oppforder alle mine lesere til å prøve.
Av og til får jeg litt angst.
Jeg har selv uttalt at folk er unge mye lenger nå enn før, men det er faktisk visse grenser.
mange mener jo at alder bare er et tall, og at man ikke er eldre enn man føler seg, men visse hensyn må man faktisk ta.
Og her snakker jeg om utseendet.
Jeg vil faktisk skylde litt på en del populærkulturelle fenomener her. Madonna, for eksempel. Madonna er over femti, og let's face it. Hun må nesten være fra en annen planet. Dessuten er hun artist. Jeg tviler sterkt på at hun ville anbefale kreti og pleti å se ut som hun gjør på scenen.
Disse damene fra Sex and the City- ja, de ER DAMER. De er jo i førtiårene hele bunten. Det at de kler seg som de gjør, og oppfører seg som skanks, betyr ikke at alle andre bør gjøre det. Det er TV. Det er faktisk ikke virkelighet.
Akkurat det med å "dress your age" tror jeg er mye enklere for oss som er av hankjønn, for det er generelt samme type plagg man går med hele livet, selv om jeg iblant går forbi enkelte ting i butikken fordi jeg føler at jeg er for gammel til dem.
Men honestly.
Når jeg ser sånne damer som for eksempel Signy Fardal, Carola, Dorthe Skappel og diverse andre av det kaliberet, får jeg lyst til å riste dem.
Seriously. Ok, Signy Fardal er ikke i utgangspunktet noen fruktdisk, men de der to andre, ok, det er greit at de er flotte damer, jeg skal ikke underslå det. Men likevel, hår til livet, mikroskjørt og utringninger ned til trusekanten er forbeholdt unge, evt godt voksne damer som henger på gatehjørner eller i utstillingsvinduer i Amsterdam.
Det provoserer meg at nå skal folk kunne gå med hva de vil, så lenge de vil. For all del, man trenger ikke å bli gammel dame den dagen man fyller 38, men visse grenser BØR det nesten være.
Det finnes liksom en mellomting...
Det er noe i det at når man er 30 og prøver å se ut om om man er 20, ender man lett opp med å se ut som om man er 40. Kanskje det begynner å bli på tide å la miniskjørtene ligge...
Har tiktignok merket meg at ikke ale er enige i det... På en profilert norsk blogg, skal ikke nevne navn, men det kan godt tenkes at det er den det reklameres for oppe i høyre hjørne på minmote.no, er det nok av bildebevis på en godt voksen dame som klamrer seg til outfits som kanskje hadde vært mer passende på datteren hennes.
Etter at hun gjentatte ganger hade lagt ut bilder av seg selv i en avklippet denimshorts som hadde gjort seg best på...vel, bunnen av en søppeldunk, la jeg inn en kommentar om at kanskje sånne plagg gjorde seg best på unge jenter, og ikke voksne damer.
Den kommentaren ble slettet.
Lenge leve selvinnsikten. Siden hun tydeligvis ikke har det, kan jeg likegodt si det rett ut, Silje på minmote.no er et prime example of mutton dressed as lamb.
Look it up.
